– Dette er en milepæl som vi har venta på, og det er gledelig å nå slike milepæler, sier Lene Trude Solheim, som er daglig leder i Hareid Fastlandssamband, Hafast.
Og hun fortsetter:
– Den som vinner anbudskonkurransen skal nå vurdere den beste løsningen teknisk, miljømessig, sikkerhetsmessig og økonomisk. Og dette er svært viktig for å komme videre. Det er ikke et spørsmål om Hafast blir bygd, men når det skjer.
Har brukt tre år
Statens vegvesen har brukt cirka tre år på å innhente nødvendig forkunnskap om Sulafjorden og Halsafjorden.
Etter grundig forkunnskap er de nå klare til å lyse ut konkurransen om forprosjektet for å utrede ulike varianter brukonsepter for de to fjordene.
– Det at vi nå er klare til å gå videre til konstruksjonsfasen er veldig spennende, og vi gleder oss til arbeidet videre frem mot et konseptvalg, sier Jørn Arve Hasselø, prosjektleder i Statens vegvesen i ei pressemelding.
Hengebru og rørbru
Fire ulike brukonsepter for Sulafjorden skal utredes: Hengebru i et, to og tre spenn, samt rørbru.
Multiconsult Norge AS, Dr. techn Olav Olsen AS og Rambøll Norge skal konkurrere om anbudet om å utrede brukonseptene fram til forprosjekt.
De som tildeles oppdraget skal gjennomføre utredninger som inkluderer blant annet risiko, sikkerhet, trafikkregularitet og kostnad, og det skal legges vekt på arkitektonisk utforming.
Konseptstudiet skal være ferdig neste år, i 2021, mens forprosjekt med kostnader skal vere ferdig i 2023.
Kartlagt vind og havbunn
Hasselø sier at de lange bruene over disse fjordene ikke kan planlegges med bruk av standardiserte naturlaster fra eget regelverk for konstruksjoner. Vegvesenet må selv dokumentere hvilke naturlaster bruene blir utsatt for på de valgte brustedene.
– Vi har derfor kartlagt alt fra vind, vindkast, bølger, strømninger, nedbør og temperatur på «overflaten». I tillegg har vi kartlagt havbunnen og fjellet under fjorden, så vi vet hvordan grunnforholdene er og hvor det er skredfare, sier Hasselø.
Vestlandskysten er kjent for å være værhard, og områdene ved Ålesund og Kristiansund er intet unntak; det er utfordrende å skulle bygge komplekse konstruksjoner i et så værutsatt område, spesielt fordi fjordene er såpass lange og brede.
Nettopp derfor har vegvesenet brukt lang tid på å kartlegge fjordene slik at eventuelle konstruksjoner som skal krysse fjordene blir «skreddersydd» for forholdene i og rundt (- og under) den enkelte fjord.
Venter med Vartdalsfjorden
Halsafjorden er to kilometer bred og 500 meter dyp ved det aktuelle brustedet, mens Sulafjorden er mellom 3,5 km til 4,0 km bred og inntil 450 meter dyp ved de aktuelle stedene for bruplassering.
– Det er disse to fjordene vi jobber med først. Etter hvert skal vi også utrede ulike alternativer for kryssingen av Vartdalsfjorden. Vi venter litt med endelig valg av bruer over Vartdalsfjorden, fordi trasévalg for Sulafjorden blir avgjørende for hvor valg av bruløsninger for Vartdalsfjorden, sier Hasselø i pressemeldinga.
Digitale modeller
Alle dataene er matet inn et 3D-program, slik at de som skal jobbe med å utrede brukonseptene kan klikke seg direkte inn og finne relevante data de kan bruke.
– I «gamle dager» kunne slike typer rapporter være på mange tusen sider, og det sier seg selv at digitale modeller er mer tidsbesparende for å kunne hente ut relevante data. I tillegg får man en visuell opplevelse av omgivelsene ved at man kan «klikke seg rundt» i 3D-modellene, sier Hasselø.
En del av dataene er åpne og tilgjengelige for alle, ifølge pressemeldinga.
Artikkelen sto på trykk i Sunnmørsposten 17.desember 2020
Hafast 