Det er lett å tenke at en ny bro skaper mer trafikk, mer biler og mer utslipp, og på denne måten står i strid med bærekraftig utvikling. Slik er det ikke. Et brosamband mellom Sula og Hareid vil være et viktig bidrag for en mer bærekraftig framtid for Sunnmørsregionen.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftmålet nummer 9 handler om bærekraftig infrastruktur:
“Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon”.
For å kunne bygge en grønnere framtid, må man finne gode og fremtidsrettede løsninger som legger til rette for grønn utvikling. Investeringer i transport, vanningssystemer, energi og informasjonsteknologi er helt avgjørende for å skape en bærekraftig framtid. Infrastruktur er den underliggende strukturen som må være på plass for at et samfunn skal fungere. Dette skaper fremtidig bærekraft, for eksempel i form av mer lønnsomme kollektivtilbud og sunnere demografiutvikling i distriktene. Samtidig vil et mer samlet Sunnmøre kunne skape grobunn for en bredere og større arena for kunnskapsdeling, samt forbedringer innen utdannings- og helsetilbud. Teknologi og innovasjon kan bidra til å løse miljømessige utfordringer som følger utbyggingen av infrastruktur.
Både i Norge og i utlandet er det stort fokus på hvordan samferdselssektoren kan bli grønnere. Å dempe/fjerne bruk av fossilt brennstoff, flere kollektivreiser, bedre arealplanlegging, urbanisering og sentralisering og utvidet bruk av ny teknologi synes å være deler av løsningene. Å dempe det generelle behovet for mobilitet synes vanskelig å håndtere og samtidig lite konstruktivt.
Hvordan blir Hafast så grønn som mulig?
Både fagmyndigheter og folkevalgte har sterkt fokus på klima og miljø når de vurderer nye samferdselsprosjekter. For Hafast sin del er det relevant å se på områder som energi, miljø og klima, herunder for eksempel materialtyper, metoder, holdbarhet, langsiktige miljø- og utslippsegenskaper. I tillegg er det nærmest selvsagt at vegprosjekter som for eksempel Hafast skal bli selvforsørgende på elektrisitet til belysning, skilting mv. Statens Vegvesen har ambisjoner om at også Hafast blir en mer bærekraftig, klimanøytral og fremtidsrettet. Og med regionens FoU-miljøer, næringsliv og etter press fra grasrota så er det grunn til å tro at Hafast vil baseres på mer grønne løsninger enn dagens større infrastrukturtiltak.
Statens Vegvesen sitt prosjekt Bærekraftig infrastruktur, som er en del av prosjektet fergefri E39 har fokus på bl.a.:
“Redusere veganleggets totale energibehov, redusere klimautslipp fra veginfrastruktur gjennom å redusere materialbruk og forlenge levetiden.»
Det er spennende å følge arbeidet med Hafast og det er viktig at regionen står bak et krav om at Hafast må sette så lite klimafotavtrykk som mulig.
Hafast 